På side 2 i Trønderavisa 29.03.11 har finansministeren samt leder av Stortingets finanskomite skrevet et innlegg som "Hyllest til arbeiderpartiets håndtering av oljeinntektene våre", med andre ord en hyllest til egen fortreffelighet ! Med fokus på stadig offentlig vekst og lite eller ingenting til å stimulere private initiátiv. Og et av hovedpunktene heter "Generasjonsavtalen", sitat :" et fond til glede for fremtidige generasjoner".
Og da undres jeg på : Hvor mye glede blir det ?
Visstnok er fondet på over 3000 milliarder kr., men hva får man for disse pengene når da skal starte på å ruste opp det landet man for eksempel "overtar i 2035 ? Dersom vi fortsetter med det samme forfallet på skolebyggene, på sykehusene og på veiene våre, vil den kommende generasjon ha litt av en kjempeoppgave med å restaurere "arven" vi så sjenerøst overleverer.
Joda, jeg ønsker selvsagt en ansvarlig økonomisk styring, men er slett ikke sikker på at dagens løsning er bra på dette punktet. For et halvår år siden åpnet Stoltenberg og samferdselsministeren en ny firefelts vei med prislapp på 1,3 milliarder for en strekning på 8 km.!! Og kan en vel bare spå hvilken kostnad 8 km. vei vil måtte få i 2035.
En ny aktiv politikk må på plass, et samarbeid mellom offentlige og privat gir mer km. vei! Samtidig må vi tørre å omprioritere/ bruke noe mer enn handlingsregelsen tilsier. Inflasjon liker vi jo ikke og det kan få dramtiske konsekvenser. Likevel synes jeg det er på tide å lete etter muligheter, ikke bare konstatere at sånn er det. Og om vi ikke er flinkest i klassen internasjonalt og soler oss i glansen av eliten, kan det kanskje være rom for noe mer offensive investeringer og likevel drive ansvarlig politikk.
Enig med deg Tore. Det er noe som heter; " å spare seg til fant" - ikke noe som jeg tror kommende generasjoner vil. Det trenges vedlikehold i alle sektorer i dag - ruster vi opp veier setter kommende generasjoner stor pris på det vs å overta en forfallen veistandard.
SvarSlett